Hva skal vi med følelser?
Mange tenker at følelser bare skjer med oss, og at de er noe helt annet enn symptomer. Men på samme måte som for symptomene er følelser noe hjernen vår lager, og vi kan si at de på mange måter er to sider av samme sak. La oss ta for oss hvordan en følelse oppstår:
Kroppen sender signaler
Hele tiden mottar hjernen din signaler om hvor fort hjertet ditt slår, hvor fort du puster, hva blodsukkeret ditt er, hva kroppstemperaturen er osv. Dette er ikke følelser ennå – bare signaler.Hjernen opplever alt i en sammenheng
Hjernen mottar disse signalene fra kroppen mens du lever livet ditt - mens du er med venner, er på skolen, er hjemme osv.Hjernen setter sammen
Hjernen setter så sammen signalene fra kroppen med den situasjonen du befinner deg i, så bruker den det den har av tidligere erfaringer til å lande på hva du føler her og nå.
Dette kan gjøre at de samme signalene fra kroppen kan tolkes og være utgangspunktet til to helt forskjellige følelser. Dette styres blant annet av omgivelsene dine, som i dette eksempelet:
1. Du kjenner et sug i magen
du er hjemme og du lukter nybakte rundstykker - hjernen lander på at du er sulten!
2. Du kjenner et sug i magen
du er i klasserommet og læreren stilte deg akkurat et spørsmål om leksene - hjernen din lander på at du er nervøs siden du ikke har gjort leksen.
Det styres også av hvordan du selv tenker rundt en gitt situasjon, som i dette eksempelet:
Du står foran klassen og skal holde presentasjon - hjertet banker fort, du svetter litt og kroppen er spent.
Hvis du er som de fleste som synes det er litt skummelt med presentasjoner vil hjernen din tolke dette som «Jeg er redd»
Men hvis du vet at dette klarer du fint vil den heller tolke det som «Jeg er gira og klar».
Fun Fact!
Hvis man klarer å selv aktivt bestemme seg for at den raske pulsen, kaldsvettingen og spenningen i kroppen man opplever før man skal gjøre noe stort bare er bra (som i «Jeg er gira og klar»), klarer man å yte mye bedre og kroppen reagerer helt annerledes på den stressende situasjonen. Som en trener en gang sa til sin elev før en viktig konkurranse: «Få sommerfuglene dine til å fly i formasjon!» - bruk all energien kroppen din gir deg til noe positivt - den er klar!
Kroppen er lik – følelsen blir forskjellig, avhengig av hvordan hjernen tolker situasjonen. Det fine med dette er at hvis man faktisk selv kan endre hvilken følelse man får ved å hjelpe hjernen til å endre hvordan den ser på situasjonen!
Det finnes ingen «riktig» følelse i kroppen.
Det samme kroppssignalet kan bli stress eller spenning eller glede eller frykt - alt handler om hvordan hjernen tolker det.
Hvorfor er dette nyttig å vite?
Fordi det betyr at:
Følelser er ikke farlige
Følelser betyr ikke at noe er galt
Du kan lære hjernen nye måter å forstå kroppen på
Det gir deg mer kontroll, ikke mindre.
Negative følelser kan gi mer symptomer!
Den viktige linken mellom følelser og symptomer er hvordan hjernen lager begge deler (og faktisk er skillet mellom de to ikke så tydelig). Hvis hjernen din av en eller annen grunn har en grunnleggende negativ valør, vil du oppleve mer symptomer og mer negative følelser. Vi vet at når man har symptomer som plager en er det lett å bli i dårligere humør enn det man pleier å være, det er helt vanlig. Men vi vet også at hvis du opplever noe dumt i livet, mister noen du er glad i, opplever å bli mobbet, føler deg ensom - så kan du få mer symptomer. Noen ganger må man også få jobbet med det vonde man opplever for å få has på symptomene. Hvis du kjenner at du tror dette gjelder for deg, burde du si ifra til din behandler!
-
Mennesker som er bevisste på hvilke følelser de har, og kan håndtere vanskelige følelser på en god måte, har mindre plager i kroppen og de er mindre redde og triste. Kan du huske en gang du ble veldig overrasket over noe? Eller skremt? Lei deg? Eller veldig sint? Kan du huske en gang du ble skuffet, kanskje i en situasjon du ikke ble invitert med på noe, ikke ble tatt ut til laget, eller fikk en karakter du hadde håpet var en annen? Husker du om du viste det til dem rundt deg? Eller om du sa det til noen? Eller valgte du å ikke si det til noen? Eller kanskje du har kjent deg tung og hatt en klump i magen, når noe vanskelig har skjedd?
Vi møter ungdommer som sier at de synes det er vanskelig at andre ikke forstår hvorfor de er syke, og kanskje lurer på om det er på ekte. Vi vet at det å være utmattet i lang tid kan gjøre at man føler seg utenfor. Noen kan være bekymret for hvor lang tid det skal ta før man blir frisk. For noen kan det være vanskelig å sette ord på hva det er som er vanskelig. Det å øve på å kjenne igjen hvordan man opplever ting, kan gjøre det lettere å se hva som er viktig og riktig for en selv.
For personer som har opplevd noe vanskelig, som ikke er blitt bedre ennå, så kan det med følelser være litt som å ha et klesskap som er overfylt, og alle klærne ligger hulter til bulter, og nærmest faller ut når man åpner skapdørene. Klesskapet overfylt med klær som ligger helt usortert blir liksom som alle følelsene som man ikke har helt oversikt over, og som kan være tunge å ta tak i. Da kan det være hjelpsomt å ta ut noen av klærne, kikke litt på dem, gjerne sammen med noen andre, og finne ut hvor de passer best, hvor de hører hjemme og hva de kan brukes til. Da er det mye lettere hvis det plutselig kommer noe nytt inn, å få plass til det. Da blir klærne, eller følelseskompasset, plutselig noe du kjenner litt bedre og kan spille på lag med.
Hvis du f.eks. får en kommentar når du er i bursdag, om at «hvorfor er det egentlig at du ikke er mer på skolen», så kan du kanskje kjenne en klump i magen eller en trykkende følelse i brystet. Hvis man har sortert litt i følelsene (i klesskapet), så kan det også være lettere å kjenne igjen hvorfor den kommentaren ikke er noe lett for deg, og vite at det er gode grunner til at en sånn kommentar er sårende, og kanskje få sagt hvorfor.
Det å få mer oversikt over hvilke følelser som er vanskelige, og i hvilke situasjoner de kan komme, kan gjøre det lettere å håndtere de følelsene på en god måte. Du kan for eksempel lettere kjenne igjen at «nå er jeg nok lei meg, fordi jeg ikke fikk dette til», eller «dette er vanskelig, fordi jeg føler at jeg ikke henger med». Da kan det også være du kan få sagt fra til noen du er trygg på, og få delt hvordan du har det. På den måten kan du oppleve at du ikke står alene med det som er vanskelig.