Hvordan kan du som forelder best hjelpe?
Som forelder har du en viktig rolle i ungdommens behandling og bedring. Vi vet at mange foreldre har stått med mye ansvar i tiden barnet har vært plaget, og det er helt forståelig at det kan være vanskelig å vite hva som hjelper – og hva som kanskje holder plagene i gang.
I dette behandlingsopplegget har dere fått kunnskap om hvordan hjernen fungerer, og hvordan symptomer som utmattelse kan vedvare selv om det ikke er noe underliggende sykdom eller skade i kroppen.
Målet er at ungdommen får egne erfaringer med at symptomer kan bli mindre, ved å bruke kunnskap og strategier som påvirker hvordan kroppen tolkes og oppleves. Som forelder kan du støtte denne prosessen ved å være en trygg «støttespiller utenfra» - en som bidrar med ro, håp og som hjelper hjernen med å lære nye måter å forstå og møte symptomene på.
Støtt opp om vanlige rytmer:
Ved langvarig utmattelse og andre symptomer kan kroppens «balansesystemer» (autonomt nervesystem) komme litt ut av rytme. Det kan påvirke søvn- våkenhet, måltider, dagslys, bevegelse, aktivitet og kontakt med andre. Derfor er det nyttig å etablere rutiner for dette.
Ikke spør om symptomer:
Fokus på symptomer gir økte symptomer. Øv derfor på å ikke spørre «hvordan er det nå» hele tiden. (Selvfølgelig skal ungdommen kunne si ifra ved behov – poenget er å unngå at symptomene blir hovedtema i hverdagen).
Forvent variasjon – og ikke jakt etter mønstre.
Det er normalt at symptomer svinger fra dag til dag. Det trenger ikke henge sammen med det man gjorde rett før, tidligere samme dag, eller dagen før. Å lete etter koblinger mellom aktivitet og symptomer kan i seg selv holde fokus på symptomer og bidra til at de vedvarer. Prøv å ikke sette likhetstegn mellom aktivitet og symptomforverring.
Snakk om helsen som god:
Ungdommen har fått i oppgave å øve på å omtale helsen og kroppen som grunnleggende trygg og «ok». Dette er fordi vi vet at måten vi snakker snakker om helsen på har betydning for forventninger og opplevelse. Det vil derfor være en god støtte til bedring at du som forelder også snakker om helsen som god.
Skap gode forventninger:
Når man har levd lenge med utmattelse, har mange dager vært preget av tilrettelegging, endringer og avlysninger basert på form. Du kan bidra til positiv utvikling ved å bygge forventninger om funksjon, ikke begrensning. I stedet for: «nå har du hatt fullt program hele dagen, det merker du sikkert i kveld og i morgen», prøv heller: «Så herlig at du har vært med på dette! Hva likte du spesielt godt?»