Sannhetsvitner
Flere har beskrevet at det har hatt stor betydning å høre om og lese om andre som har blitt friske fra sin utmattelse gjennom en ny symptomforståelse og endret atferd. På Recovery Norge sin hjemmeside kan du lese om andre ungdommers historier om hvordan de har blitt friske. Her er et par eksempler derfra (historiene er noe forkortede):
Jente som ble syk med utmattelse da hun var 15 år
«Allerede etter første kursdag gjorde jeg store endringer. Jeg dro i bursdag til en venn og jeg var der gjennom hele selskapet, jeg gikk tur og sov ikke på dagtid. Etter både andre og tredje kursdag dro jeg på konsert. Jeg hoppet rundt sammen med 10.000 andre ungdommer og ble ikke plaget av høy lyd. Symptomene mine ga gradvis mer og mer slipp. Jeg sov godt om natta, hodepinen var borte og jeg klarte å holde en samtale. Jeg kunne gå turer, uten å måtte snu etter noen meter fordi symptomene kom. Jeg har trappet rolig opp, gått mye turer og brukt mye tid på å øve på teknikken. I dag går jeg fullt på skole, er aktiv og har lite begrensninger sosialt. Jeg tar mer hensyn til meg selv, unngår stress og holder et lavere tempo. Men jeg har det bra med meg selv og jeg har det faktisk mye bedre enn jeg hadde det før jeg ble syk. I dag har jeg et stort fokus på det som er positivt og det som fungerer»
Mor til tenåringsgutt med langvarig utmattelse
«Våren i 7. klasse ble han lyssky, orket lite, hadde sår hals, tungt for å puste, vondt i ledd og muskler, og han glemte masse. Han som hadde elsket skole, klarte ikke lese i det hele tatt, for da ble han veldig utmattet. Det ble verre fram mot sommeren, han holdt på å bli liggende på rommet med gardinene trukket for. Så leste jeg en artikkel på nettet om hvordan foreldres tilrettelegging og sykdomsangst kunne spille inn. Vi bestemte oss for å dra på sommerferie. Gi litt impulser. Bevege oss litt. Ha litt humor. Med det kommuniserte vi nok at utmattelsen ikke var livsfarlig. Fikk også tips fra en annen pårørende om at rommet til barnet skal være soverom/tenåringsrom. Ikke sykerom. Vi er utrolig glade for dette tipset. Vi ble oppmuntret til å ikke spørre spørsmål daglig som «hvordan går det med magen i dag….» Huff, det var hardt for meg som mamma! Men det er jo viktig å få fokuset bort fra vondtene! (..) Fra høsten kom han gradvis tilbake til vanlig fungering».
Sitater fra ungdommer som har prøvd MBRT for unge:
«Når jeg kommer hjem fra skolen, så gjør jeg noe annet enn jeg gjorde før. Jeg pleier å lage meg mat og sette meg et annet sted»
«I stedet for å legge inn mange pauser og gjøre lite, så gjorde jeg det jeg hadde lyst til. Det var ikke sånn at jeg fikk mindre energi. Jeg klarte å gjøre alt det de andre gjorde»
«Når vi spiser middag, så hjelper det å ikke få spørsmål om hvordan dagen min har vært, for det minner meg om hva jeg får til og ikke får til. Det er en trigger».
«Jeg har byttet puter og sengetøy på rommet mitt, det hjelper at det ser annerledes ut»
«Først tenkte jeg at jeg kommer til å måtte gå hjem fra skolen på onsdag, fordi da har jeg vært i Oslo og gjort dette, men nå tenker jeg at jeg skal tenke at jeg kommer til å gå på skolen som vanlig, for da forteller jeg noe annet til hjernen min»
Sitat fra en mamma:
«Dette har vært like mye en trening for meg, som for datteren vår! Jeg har måttet øve på å ikke spørre hvordan hun har det, når hun står opp. Og å tenke på helsen hennes som god. Det er virkelig annerledes, men det hjelper!»