Skole – både trigger og treningsarena
Skole er et av de viktigste stedene å være når man er barn eller ungdom. Det er der man møter venner, det er der man kan få kunnskap og lære ting som er viktige. Mange ser det også som en byggestein for hva man skal senere i livet.
Mange kan merke plager når de er på skolen. Det kan være hodepine, kvalme eller at man plutselig føler seg helt tom for energi. Det er ikke så rart: som vi har snakket om før kan en “påskrudd” hjerne lettere lage symptomer.
Skolen = stress + utvikling
Skole gir deg masse å lære og utfordre deg på – og det er supert for utviklingen din. Men nettopp fordi det kan være litt stress, kan det også trigge symptomer.
Derfor er skolen et perfekt sted å øve
Når du merker symptomer mens du er på skolen, kan du teste ut teknikkene du har lært:
Si betryggende setninger til deg selv.
Gjør noe annet et lite øyeblikk.
Ta en mini-timeout med trygg visualisering.
Skole – hva er riktig mengde og innhold?
Vi får ofte spørsmål som:
Hvor mange timer bør jeg være på skolen?
Hvilke fag bør jeg prioritere?
Hva med lekser?
Hva med det sosiale?
Det kan være mange gode grunner til å redusere mengde skole og tilpasse innholdet i timeplanen.
Men utmattelse er ikke en av dem!
Vi skiller altså på hva vi anbefaler med tanke på utmattelse og at skole har blitt vanskelig av andre grunner.
For utmattelse: Da vil det viktigste være at det lages en plan, så du kan øve på teknikker når du får symptomer. Som nevnt ovenfor kan det være:
Si betryggende setninger til deg selv.
Gjør noe annet et lite øyeblikk
Ta en mini-timeout med trygg visualisering
Hvis skole har blitt vanskelig av andre grunner:
Fravær: Hvis du har vært mye borte fra skolen, så kan det være du kjenner at du ikke henger med i det som læreren underviser i, eller at det er ting du trenger å få forklart, for å forstå. Noen har derfor nytte av et eget opplegg for å kunne koble seg på igjen etter lengre fravær.
Lærevansker: Noen har spesifikke vansker med lesing, regning, skriving, eller med å komme i gang og holde en plan. Hvis det er tilfelle, kan det være lurt å snakke med skolen og PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) for å finne ut hva som kan være til hjelp.
Det sosiale: Noen kan oppleve at det er vanskelig med det sosiale; å henge med eller kjenne seg sikker på sin plass i gruppa. Da vil det være viktig med en plan for hvordan det kan bli lettere.
Hvis det er behov for tilpasninger, så har vi erfart at det er nyttig med følgende:
Involver skolen tidlig. Mange opplever at lærere ikke helt forstår hva som er vanskelig eller hva som hjelper. Derfor anbefaler vi at skolen får enkel informasjon om langvarige symptomer og hvordan du øver på å møte symptomer på en fleksibel måte. Dere kan også snakke om hva du ønsker at de andre elevene skal vite, så du slipper misforståelser og mas.
Prioriter noe du liker. Et fag eller en aktivitet du trives med kan gjøre det lettere å møte opp og holde ut (for eksempel kunst og håndverk, musikk, gym, valgfag).
Ha en «plan B» på skolen. Avtal på forhånd hva du kan gjøre hvis du trenger et lite sceneskifte: sitte litt et annet sted, gjøre en rolig oppgave, høre på musikk i noen minutter, eller gå en kort tur.
Ha egne oppgaver tilgjengelig. Da vet du alltid hva du kan gjøre hvis du trenger ro, eller hvis det er vanskelig å følge klassens opplegg akkurat da.
PPT kan hjelpe med rettigheter og tilrettelegging. Det kan for eksempel være ekstra tid på prøver, alternative vurderingsformer, eller midlertidige tilpasninger mens du blir bedre.
Generelle anbefalinger:
Husk at det er helt normalt at symptomer varierer.
Noen dager og situasjoner gir mer symptomer, andre mindre. Det betyr ikke at du har gjort noe feil – det kan være hjernens autopilot som tolker situasjonen som mer krevende akkurat da.
Øv på nysgjerrighet når symptomene dukker opp.
Prøv å tenke: «Hm, det var interessant! Lurer på hva det var som trigget hjernen nå? Hva var det den oppfattet som mulig fare? Hva kan jeg gjøre for å vise hjernen min at dette også er trygt?»
Eget infoskriv til skolen
Vi har laget et ark du kan gi til læreren eller skolen. Der står det litt om plagene dine, hva vi vet, og hvordan de kan hjelpe deg – så du får øvd deg på å komme tilbake til en helt normal hverdag.
(Spør behandleren din etter infoskrivet dersom du ikke har fått det enda!)