Tenk deg at du møter en bjørn i skogen …
Hva skjer i kroppen?
🏃♀️ Hjertet slår fortere og pumper hardere.
😮💨 Pusten går raskere og dypere.
💪 Blodet flyttes fra magen til de store musklene – så du er klar til å løpe eller slåss.
⚡ Stresshormonene adrenalin og kortisol slippes løs.
👀 Du blir superfokusert – syn og hørsel skjerpes, men hjernen bryr seg ikke lenger om handlelisten til butikken.
🛡️ Immunforsvaret skrus på, så kroppen er klar hvis du skulle få et sår.
Dette kalles “fight or flight” – kroppen gjør seg klar til kamp eller flukt. Denne reaksjonen er livsviktig og skjer litt hver dag, ikke bare når du møter bjørner.
Stress – mer enn bare mas
Stress får ofte et dårlig rykte, men egentlig er stress-systemet en av hjernens viktigste superkrefter. Det holder oss i live, hjelper oss å bli friske etter sykdom, og sørger for at vi kan håndtere hverdagen – som å reise oss raskt eller løpe etter bussen. Uten stress-systemet hadde vi faktisk ikke klart oss!
Hva vi gjør med det?
Fordi stress henger tett sammen med symptomer, jobber vi med to ting:
1. Kald dusj
Hvis du vil trene på å regulere stressresponsen kan du prøve ut en følgende stresstest i 30 dager:
Dusj i kaldt vann (så kaldt dusjen din klarer) i 30 sekunder hver morgen.
Du kan gjøre øvelsen som en «egen» dusj eller så kan du gjøre det etter en vanlig dusj.
Start med å sette vannet på det aller kaldeste. Så dusjer kroppen fra halsen og ned i 30 sekunder. Hvis dette blir for krevende tar du først venstre arm og venstre bein. Så dusjer du venstre side av brystet og magen. Til sammen skal dette ta 15 sekunder. Så gjør du det samme på høyre side.
Når du dusjer i kaldt vann i 30-sekunder aktiveres stressresponsen og hjernen utskiller automatisk stresshormonet adrenalin i kroppen uten at hodet aktiveres på samme måte. Din jobb er å øve på å puste rolig under øvelsen, og si til seg selv "Jeg er trygg", "Dette går bra".
Når stress blir langvarig
Hos noen står stress-systemet på altfor lenge, nesten som en brannalarm som aldri slår seg av. Da kan det rote til balansen i kroppen og gi ulike symptomer.
2. Avslapningsteknikker
En effektiv måte å aktivere avslapningsnervesystemet er gjennom rytmisk, rolig pust. Vi mennesker har alltid vært opptatt av pust, og i gamle tekster og innen ulike religioner er det beskrevet hundrevis av pusteøvelser. Pusteøvelser kan generelt deles inn etter frekvens, som betyr tempo på inn- og ut-pust, samt kraften på pusten. Langsom og forsiktig pust virker beroligende og demper stressresponsen, mens rask og kraftig pust øker stressresponsen.
Den mest effektive pusteteknikken for å roe ned kalles «Qi Gong-pust» (4-4-6-2) med «dyp rolig pusting».
Hvis du synes det er litt vanskelig de første gangene, så husk at øvelse gjør mester, og at det kan ta litt tid å komme inn i en rolig pusterytme.
Hvis du synes øvelsene blir stressende, er vanskelig å gjennomføre, eller du ikke har lyst, så dropper du øvelsen den dagen og gjør et nytt forsøk om en dag eller to. Øvelsene skal oppleves som gode og lystbetonte.
Qi Gong pust 4-4-6-2
Trekk pusten rolig inn gjennom nesen, mens du teller til 4.
Deretter holder du pusten, samtidig som du teller til 4.
Så puster du rolig ut gjennom nesen, mens du teller til 6.
Ta en pause mens du teller til 2, og gjenta øvelsen.
