Hjernen din - en superproff gjetter

Hjernen vår har mange oppgaver. Den viktigste er å beskytte oss fra fare og sørge for at vi overlever. Det har den trent på hele livet. Den lærer hele tiden – og er spesielt god til å lagre informasjon om mulige farer. Den lager på en måte sitt eget “kart” over verden basert på alt du har opplevd før. Hver gang du opplever noe nytt, oppdaterer den kartet litt.

Hvordan lages dette kartet?

Når erfaring lurer deg

Noen ganger kan gamle erfaringer gjøre at du opplever noe helt annerledes enn det som egentlig skjer. Sjekk for eksempel “hollow mask illusion” - en video av en hul maske som snurrer rundt. Selv om du vet den er hul, ser det ut som ansiktet peker ut mot deg hele veien. Hjernen din er så vant til at ansikter buler utover at den får det til å se ut som om masken ikke er hul men har to sider som buler ut.

Et annet eksempel på hvordan erfaringer kan sette seg i oss er matforgiftning. Har du noen gang spist noe, blitt skikkelig dårlig – og bare tanken på den maten gjør deg kvalm lenge etterpå? Eller kanskje du ble servert noe mens du var dårlig, og etterpå har du ikke klart å spise det du ble servert. Det er hjernen din som prøver å beskytte deg, selv om det kanskje ikke var maten som gjorde deg syk.

Når man forstår dette med at hjernen hele tiden oppfatter verden mye basert på tidligere erfaringer, gir det mening hvorfor Pavlovs hunder begynte å sikle når de hørte en bjelle. Hvis du ikke har hørt om Pavlov så var han en forsker som hadde noen hunder. Når han ga hundene mat, ringte han i en matbjelle (egentlig en metronom). Plutselig oppdaget Pavlov at når hundene hørte lyden av metronomen begynte de å sikle - selv om han ikke serverte dem mat etterpå. De var så vant med å få mat etter de hørte bjella at hjernen satt i gang spyttproduksjonen så de begynte å sikle. Humorprogrammet «The Office» har laget sin egen versjon av dette som du kan se her:

Nå som du har opplevd å ha så mye symptomer, og har masse erfaring med det, skal vi hjelpe deg med å få erfaringer uten symptomer.

Et annet kult eksperiment er “rubber arm illusion”, hvor folk etter hvert kjenner at en gummiarm får vondt – mens de slutter å kjenne sin egen ekte arm! Det at armen er ute av syne, og man ved å stryke på den ekte armen og gummiarmen samtidig, så lager hjernen en ny kobling og aksepterer den falske armen som sin egen, og kobler bort den egne armen som den ikke ser. Hjernen kan altså bestemme hvilke symptomer du merker – og hvilke du ikke merker.

Nye erfaringer = ny programmering

Når du skal bli frisk, er det viktig å gi hjernen nye, positive erfaringer. På den måten kan gamle minner om å være syk i visse situasjoner bli byttet ut. Det kan høres rart ut at vi skal kunne påvirke om vi kjenner symptomer eller ikke, men selv om det ikke er bevisst kan vi påvirke det! Filmen «rubber arm illusion» viser hvor lett det kan være å få hjernen både til å lage symptomer vi egentlig ikke skal kjenne og ikke lage symptomer av noe vi burde kjenne!

I tillegg til faktiske sansestimuli påvirkes hjernen av andre ting:

  • Stress eller mye som skjer kan gjøre den mer “på vakt”.

  • Tror hjernen at du er i fare (syk eller skadet), kan den lage flere symptomer.

  • Dårlig humør eller negative tanker kan forsterke ubehag.

Med andre ord bruker hjernen mye forskjellig informasjon
til å til slutt lande på hva den tror skjer og da om den skal
produsere symptomer eller ikke.

Fun Fact!

Som «rubber arm illusion» viser godt er synssansen et viktig redskap for hjernen når det kommer til å forstå hva som skjer, men visste du at hvilke lyder vi hører påvirker oss også: Se en litt skummel film – og skru av lyden. Plutselig blir filmen mye mindre skummel!

Slik kan du trene hjernen

I behandlingen lærer du teknikker for å gi hjernen din trygge, positive inntrykk – som en slags mental omprogrammering. Du øver på å møte situasjoner som før ga deg symptomer på en ny og trygg måte. Da lærer hjernen noe nytt, og det blir ikke lengre nødvendig å unngå disse situasjonene. Etter hvert kan du til og med glede deg til å øve – fordi det betyr at hjernen får sjanse til å lære noe nytt og på den måten oppdatere seg.